Regional informasjon om Namibia

Mens Namibørkenens eldgamle sand flyttes av de susende vindene, bølger landskapet seg og beveger seg videre. Flokker av antiloper virvler opp støv mens de streifer omkring på slettene i nord på jakt etter beite og vann. Elefanter krysser de tørre elveleiene i vest, mens de uhyggelige kystene ligger innhyllet i tåke.

Dette er Namibia, et vilt og vakkert land med et mangfold i hvert element som utgjør det. De rike jordfargene blandes med tradisjonene og levemåtene til landets urfolk, mens de diamantglitrende nattehimmelen ser ut til å få drømmer til å gå i oppfyllelse. Buskmennene pleide å kalle dette landet «landet Gud skapte i vrede», men du vil snart oppdage at det snarere er landet Gud skapte for seg selv. Gjenoppdag deg selv blant de eldgamle landskapene mens vinden bærer Afrikas sang.

Selv om landet ikke er like utviklet som noen av de afrikanske nabolandene, er Namibia en perle for dem som søker villmarken. Namibia er et stort og tynt befolket land på Afrikas sørvestkyst, som har hatt mer enn et tiår med stabilitet siden landet ble selvstendig 21. mars 1990.

Namibia byr på et rikt mangfold når det gjelder landskap, kulturer, dyreliv og aktiviteter, alt i ett land. Selv om Namibia er omtrent like stort som Storbritannia, er det tynt befolket. Den anslåtte befolkningen på 2,2 millioner tilsvarer omtrent 2,43 personer per km². Dette skyldes at store deler av landskapet inngår i verdens eldste ørken , Namib, samt de nordlige områdene som skaper noen av de mest ugjestmilde miljøene på planeten. Tørre elveleier, geologisk rike åser og fantastiske utsikter byr på et utrolig syn. I de nordøstlige områdene er landet rikt på vann. Slyngende elvesystemer og frodige våtmarker er hjem for en skattekiste av dyre- og plantearter. Namibias skjønnhet kan til tider være ubeskrivelig og vekker fantasien om tiden før tiden, da mennesket levde i ett med naturen. Andre perler omfatter den uhyggelig vakre, vidstrakte Skjelettkysten som er kjent for å ta skip som trofeer, Etosha nasjonalpark med sitt rike dyreliv, blant annet elefanter og svart neshorn, de fengslende fargene i Namibørkenen, malt i nyanser av rødt og gull, de dype kløftene i den geologisk rike Fish River Canyon og den vidstrakte skjønnheten i Caprivi-regionene. Namibias fortryllende atmosfære kjenner ingen grenser. Landet byr på noe for enhver smak når det gjelder aktiviteter, fra adrenalinfylt fallskjermhopping og fotturer mot endeløse horisonter til et champagnecruise på det bølgende Atlanterhavet .

Areal                              824 292 km² (318 261 kvadratmil).

Befolkning                       2,2 millioner (FN-estimat, 2010). 

Befolkningstetthet         2,43 per km². Hovedstad: Windhoek. 

Økonomisk statistikk – BNP: 7,5 milliarder amerikanske dollar (2008).
Viktigste eksportvarer:         Mineraler, storfekjøtt, levende storfe og fisk.
Viktigste importvarer:          Matvarer, byggematerialer og industrivarer.
Viktigste handelspartnere:     Sør-Afrika, Storbritannia, Spania, Japan og USA

Siden landet ble selvstendig i 1990, har Namibias økonomi vokst enormt. Gruvedrift, turisme, jordbruk og fiske har vært de største bidragsyterne. Turisme er den raskest voksende sektoren og sysselsetter en stor del av den namibiske arbeidsstyrken. Namibias rike naturressurser er storslåtte og vidstrakte, og gir minner som varer livet ut. Den politiske situasjonen er forholdsvis stabil, noe som gjør landet enda mer attraktivt. Landet har sterke forpliktelser når det gjelder bevaring og vern av naturressursene, og store deler av landet inngår derfor i konsesjonsområder eid av lokalsamfunn, som deltar i bærekraftig turisme. Namibia har også en erklært frihandelssone ved havnebyen Walvis Bay, som er kjent for å være den beste dypvannshavnen langs hele den afrikanske kystlinjen. Landet eksporterer hovedsakelig råvarer som storfekjøtt, mineraler, diamanter og uran. 

Utvunne mineraler omfatter sølv, kobber, bly, sink, wolfram, uran, magnesium, kadmium, arsen, svovelkis, gull, litiummineraler og dimensjonsstein. Namibia er verdens fjerde største uranleverandør, og Rössing-gruven like utenfor Swakopmund er landets største dagbrudd. Halvedelstener som agat, ametyst, turmalin, rosenkvarts, akvamarin, granat, chrysolla, kalsedon og dioptas utvinnes også. Namibia ble verdenskjent da det ble funnet diamanter i 1908. Siden den gang har Namibia blitt en kilde til verdens naturlige edelsteinsdiamanter av høyeste kvalitet, som er landets største kilde til utenlandsk valuta. Selv om Namibia er en mellomstor produsent av disse diamantene, har landet den høyeste gjennomsnittlige diamantverdien per karat i verden. Namdeb Diamond Corporation driver med gruvedrift både på land og til havs, samt utvinningsanlegg, og har satellittgruver ved Elizabeth Bay og Auchas sør i landet. Denne utviklingen førte til byggingen av et av verdens største avsaltingsanlegg. Det ligger ved kysten like nord for Swakopmund  og skal forsyne den økte etterspørselen etter ferskvann som skyldes de mange urangruvene i innlandet.

Namibia er et av de få landene i verden som har naturvern nedfelt i grunnloven, og fiskerinæringen er intet unntak. Den kalde Benguelastrømmen fører med seg store mengder plankton og alger, og kysten av Namibia har derfor noen av verdens rikeste fiskeområder. Kommersielle arter omfatter blant annet hake, kingklip, breiflabb, sardiner, ansjos, tunfisk og snoek. Steinbanker, blåskjell og østers finnes det også rikelig av. Derfor har Namibia strenge regler for fiskekvoter. Fiske fra land, selv bare som fritidsaktivitet, overvåkes nøye for å sikre at de rike ressursene høstes på en bærekraftig måte. De siste årene har akvakultur også blitt en kilde til fiskeprodukter, selv om produksjonen fortsatt foregår i forholdsvis liten skala.

Jordbruk spiller en svært viktig rolle i Namibias økonomi, og størstedelen av befolkningen på landsbygda driver med selvbergingsjordbruk. Namibia eksporterer noe av det beste storfekjøttet og viltkjøttet, og er svært strenge når det gjelder kunstige hormoner og tilsetningsstoffer. Omtrent 32 000 tonn storfekjøtt eksporteres årlig, og en stor del går til europeiske land. Mahangu (perlehirse), hvete, mais, bønner, bomull og jordnøtter er de viktigste dyrkede jordbruksproduktene. Namibia eksporterer også dadler, druer og lucerne i mindre skala. Ville planter som Hoodia og djevelklo dyrkes og eksporteres også for sin medisinske bruk i helse- og kosmetikkindustrien.

Selv om Namibia importerer en stor del av strømmen landet trenger, har det et bredt utvalg av naturlige energikilder i form av naturgass, vind, sol og biomasse. Ruacana vannkraftverk ved bredden av Kunene-elven produserer energi under ledelse av NamPower, og nye muligheter og prosjekter er for tiden under utvikling. De siste årene har det også kommet fram forslag om å bygge et kjernekraftverk. Selv om ingen endelig beslutning er tatt, er dette fortsatt et alternativ for framtidig utvikling. Kudu-gassfeltet ligger like utenfor Oranjemund, helt sør i Namibia. Selv om det ble oppdaget i 1973, startet utviklingen av området først i 2003.

I manges øyne har Afrika alltid vært et vilt og utemmet kontinent, vakkert, men farlig. Sør-Afrika, helt på sørspissen, var sentrum for utviklingen, og kolonialismen spredte seg derfra til de indre delene av fastlandet. Storviltjegere dro stadig lenger inn i ville områder for å jakte på de tallrike flokkene, mens nybyggerne søkte etter et utopia blant de vidstrakte landskapene. Selv om portugiserne var de første europeerne som satte foten på kysten av Namibia på 15^. århundre, var det tyskerne som først gjorde krav på ørkenene og de tornefulle savannene i 1884. Små bosetninger vokste fram og ble større etter hvert som man oppdaget hvor rike landområdene var, men diamantene skulle bli den avgjørende drivkraften. I 1908 plukket en arbeider opp en merkelig stein i ørkensanden. Arbeidslederen hans spredte nyheten, noe som skulle endre verdens syn på dette tilsynelatende vannløse landet. Kort tid etter, da første verdenskrig brøt ut, invaderte sørafrikanske tropper som kjempet på britisk side Sørvest-Afrika for å hindre tyskerne i å få ytterligere fotfeste i Afrika. I 1919 ble området erklært et mandatområde underlagt Sør-Afrikas union. Lei av å bli styrt og undertrykt av utlendinger tok urfolksnasjonene til våpen i en uavhengighetskrig under ledelse av South West Africa People’s Organization (SWAPO). Krigen skulle vare i mange år. I 1971 grep det internasjonale samfunnet inn og beordret Sør-Afrika til å gi fra seg kontrollen over territoriet, men uten resultat. Til slutt, under press fra det internasjonale samfunnet og pågående krigføring, gikk Sør-Afrika i 1988 med på å la Namibia bli en selvstyrt stat. Demokratiske valg ble avholdt under årvåkent oppsyn, og Sam Nujoma ble valgt til Namibias første president. Den 21. mars 1990 ble Namibia erklært en selvstendig stat og tok sin plass blant verdens land. Siden den gang har Namibia hatt relativ fred, og økonomien fortsetter å vokse og blomstre. Menneskene som bor i dette vakre landet, er varme og vennlige, og landets vidstrakthet lokker til seg mange turister og besøkende hvert år.